Luft-til-luft-varmepumpe

En luft-til-luft-varmepumpe henter energi fra uteluften og bruker den til å varme opp luften inne.

En luft-til-luft-varmepumpe kan monteres i eneboliger, tomannsboliger, leiligheter og rekkehus, og i løpet av et år får du normalt igjen to til tre ganger så mye varme som den strømmen varmepumpe bruker. Jo lengre fyringssesongen er der du bor, desto mer gunstig er en luft-til-luft-varmepumpe. De fleste luft-til-luft-varmepumpene tilpasset nordisk klima kan hente ut energi fra uteluften helt ned mot -25 °C. Men ytelsen blir gradvis dårligere når utetemperaturen synker. Det gjelder alle typer varmepumper som henter energi fra uteluften.

Innedelen sprer varmen i boligen ved hjelp av en vifte, og varmen fordeler seg mest effektivt i boliger med åpen planløsning. Hvor mye av boligen din som kan dekkes av en luft-til-luft varmepumpe, avhenger av hvor stort hus du har, hvor godt isolert det er og hvor mange etasjer og avstengte rom det har. Som regel trenger du elektrisk oppvarming eller vedfyring i tillegg til luft-til-luft-varmepumpen.

Luft-til-luft-varmepumper har en forventet levetid på 12 til 15 år - forutsatt at de blir korrekt installert og at du som eier sørger for nødvendig vedlikehold gjennom levetiden. Lavere energiutgifter gjør at investeringen i varmepumpen ofte er nedbetalt i løpet av tre til seks år. Etter at varmepumpen er nedbetalt, kan du ha nettogevinst på flere tusen kroner hvert år sammenlignet med alternative energikillder.

Luft-til-luft-varmepumpe

Fordeler

  • Sørger for jevn varme og filtrerer vekk støv og partikler. Dermed får du et bedre inneklima enn hvis du fyrer med ved eller elektriske panelovner.
  • Kan brukes til kjøling om sommeren.
  • Monteringen krever kun små inngrep i huset og kan installeres i de fleste boliger.
  • Investeringskostnadene er moderate.
  • Varmekilden, som er uteluft, er tilgjengelig overalt.
  • Varmepumpen har avansert tids- og termostatstyring.

Ulemper

  • Avgir mindre varme i de periodene du trenger det mest. Selv om de fleste varmepumpemodeller virker helt ned mot -25 °C, må du ha en ekstra oppvarmingskilde på de kaldeste dagene.
  • Ved temperaturer lavere enn 2–5°C vil varmepumpen automatisk avrime for å fjerne eventuell is på utedelen. Det sikrer optimalt varmeopptak, men under avriming synker anleggets varmefaktor.
  • Fuktig og saltholdig uteluft kan forkorte levetiden til utedelen.
  • Varmepumpen avgir litt lyd både ute og inne. Velg en stillegående modell og plasser varmepumpen litt unna de områdene der du oppholder deg mye.

Plassering

En luft-til-luft-varmepumpe består av én inne- og én utedel som er koblet sammen, med et rør for arbeidsmediet og elektrisk kabel i tillegg til en kondensvannslange fra innedelen. Alle rør og ledninger blir vanligvis samlet og skjult i kanaler som festes på husets kledning.

Innedel

Varmepumpen er en punktoppvarmingskilde, og varmen fordeler seg derfor best i boliger med en åpen planløsning. Selv om innedelen er stillegående, bør du tenke grundig gjennom hvor du vil en plassere den av hensyn til både varmefordeling og støy. Installatøren kan hjelpe deg med å finne optimal plassering. Du kan velge både vegg- og gulvmodeller. Det vanligste er veggmonterte varmepumper, men en gulvmodell kan være smart om du ikke ønsker å ha varmepumpen høyt på veggen. Gulvmodeller er normalt enda mer stillegående enn veggmodeller. Det finnes også noen modeller med flere innedeler koblet mot én utedel. Disse kalles ofte multisplitt.

Utedel

Du bør sørge for at utedelen plasseres riktig for å få problemfri drift og et godt energispareresultat på lang sikt. Utedelen lager vibrasjonsstøy og bør derfor ikke festes til husets kledning. Den bør heller plasseres på et bakkestativ eller festes til grunnmuren. Du bør også sørge for å montere vibrasjonsdempere. Utedelen bør plasseres minst en halvmeter opp fra bakken slik at du ikke får problemer med isdannelse fra avriming og snødekke om vinteren. Utedelen produserer mye vann når den avrimer, så du må sørge for god drenering bort fra husets grunnmur. Det er en fordel å skjerme utedelen mot nedbør og vind, for eksempel med et lite tak eller et riktig utformet varmepumpehus. Pass samtidig på at lufttilstrømningen til utedelen ikke blir dårligere, for det reduserer varmeeffekt og energibesparelse. Ikke plasser utedelen tett mot naboen, eller et sted du ikke vil bli forstyrret av støy.

Installasjon av en luft-til-luft-varmepumpe

Velg en kompetent installatør

Varmepumpeteknikk er et spesialfelt med krav til høy kompetanse. Installatører må kjenne produktet godt for å kunne utføre korrekt installasjon og service. Installasjon av alle typer luft-til-luft-varmepumper er regulert av f-gass-forordningen, som kom i 2013. Den krever at at installatøren er f-gass-sertifisert og firmaet f-gass-godkjent. Derfor har du ikke lov til å montere varmepumpen selv.  Merk også at varmepumper skal kobles til en jordet kurs med jordfeilbryter. Seriøse varmepumpeleverandører samarbeider med elektroinstallatører og får installert jordet uttak der dette ikke finnes.

Velg varmepumpe med riktig lydnivå

Både varmepumpens inne- og utedel lager litt lyd. Hvis du plasserer utedelen riktig, er dette i utgangspunktet ikke sjenerende. Du bør for eksempel unngå å plassere varmepumpens utedel nært soveromsvinduet eller inntil naboens bolig. Hvis du bor i rekkehus eller leilighet, bør du være ekstra oppmerksom på hvor utedelen plasseres. Informasjon om lydnivåer i desibel (dB) finner du på energimerket til varmepumpen og i den tekniske dokumentasjonen for produktet. Om du er opptatt av å unngå støy, bør du velge en modell med lavest mulig lydnivå. En forskjell på 3 dB vil av de fleste oppfattes som merkbar, mens en endring på 5–6 dB vil være tydelig.

Luft-til-luft-varmepumper kan brukes til kjøling

En luft-til-luft-varmepumpe kan også kjøle ned boligen gjennom å reversere varmepumpeprosessen. Når varmepumpen brukes til kjøling, vil fuktighet i luften kondensere til vann i innedelen. Forsikre deg derfor om at det blir montert en kondensvannslange fra innedelen. Bruker du kjølefunksjonen for komfort, vil det årlige innsparingspotensialet i forhold til andre oppvarmingsløsninger bli noe mindre.

Normalt vil det gå med lite energi til å kjøle boligen fordi behovet begrenser seg til noen få timer på de varmeste dagene om sommeren. Dessuten er temperaturforskjellen som varmepumpen skal kompensere for mindre om sommeren enn om vinteren. Dette gjør kjøling med luft-til-luft-varmepumpe veldig effektivt.

Varmepumper får ofte energimerke A+ eller A++

Alle produkter som brukes til å varme opp rom i bygninger skal energimerkes og ha et energimerke på selve produktet. En varmepumpe kan ofte oppnå energiklasse A+ til A+++, mens for eksempel panelovner gjerne oppnår energiklasse C.

Energimerket opplyser om varmepumpens energieffektivitet ved oppvarming og kjøling, lydeffektnivå inne og ute, samt nominell effekt i kW. Merk deg at energimerket for luft-til-luft-varmepumper har tre ulike klimasoner. Ofte markedsføres og vises energiklassen for middels klima.

Sjekk hva du kan spare med en luft-til-luft-varmepumpe

Riktig dimensjonering, installasjon og bruk av varmepumpen avgjør hvor mye energi den kan spare. Luft-til-luft-varmepumper koster normalt mellom 15 000 og 30 000 kroner, inkludert montering. Hvis boligen ikke har en egnet jordet kurs, kommer kostnader for elektrisk installasjon i tillegg.

 

Totalt energibehov

Andel til oppvarming
(55 %)

Energi-
besparelse*

Mulig
besparelse**

[kWh/år]

[kWh/år]

[kWh/år]

[kr/år]

15.000 kWh

8.250 kWh

2.900 kWh

kr 2.470

20.000 kWh

11.000 kWh

3.900 kWh

kr 3.320

25.000 kWh

13.750 kWh

4.800 kWh

kr 4.080

30.000 kWh

16.500 kWh

5.800 kWh

kr 4.930

35.000 kWh

19.250 kWh

6.700 kWh

kr 5.700

40.000 kWh

22.000 kWh

7.700 kWh

kr 6.550

* Luftvarmepumpen dekker 60 % av det totale oppvarmingsbehovet (forutsetter åpen planløsning). Det benyttes en gjennomsnittlig årsvarmefaktor (SCOP) for pumpen på 2,4. Varmefaktoren forteller hvor mange ganger mer varme som avgis i forhold til den elektrisiteten som tilføres. Jo høyere, desto bedre.
 
** Ved strømpris på 85 øre/kWh.
 
(kilde. Enova.no)

Sist oppdatert 30.06.2017.