Væske-til-vann-varmepumpe

En væske-til-vann-varmepumpe utnytter bergvarme eller jordvarme, og kan dekke behovet for varmtvann og oppvarming i boligen din – hele året.

Væske-til-vann-varmepumpe

Væske-til-vann-varmepumper er et smart alternativ for deg som skal bygge ny bolig eller har et vannbårent system i dag. Varmepumpen kan dekke behovet for energi til både oppvarming av boligen og varmtvann hele året.

En væske-til-vann-varmepumpe henter energi fra fjell, jord, grunnvann eller sjøvann. Disse energikildene holder mye jevnere temperatur enn uteluft, som er energikilden til luftbaserte varmepumper. Derfor gir væske-til-vann-varmepumper den høyeste energibesparelsen: De gir deg tre til fire ganger så mye varme som den strømmen de bruker.

Fire typer energikilder

Det er fire ulike typer væske-til-vann-varmepumper, med hver sin energikilde. Felles for alle fire er at energien høstes via en væske, som navnet antyder: Enten via en frostvæske som sirkulerer i kollektorer i energibrønner, i jorda, i sjøer eller elver, eller direkte fra grunnvann eller sjøvann .

  • Bergvarmepumper henter energi fra energibrønner i bakken.
  • Jordvarmepumper henter energi fra nedgravde slanger i jorda.
  • Sjøvarmepumper henter energi fra slanger som senkes ned i sjøen.
  • Grunnvannsvarmepumper henter energi fra grunnvannet.

Selve varmepumpen er lik for alle fire, og den leverer varmen til et vannbårent varmeanlegg inne i boligen - gulvvarme, radiatorer eller viftekonvektorer. Bergvarmepumper er den vanligste typen væske-til-vann-varmepumpe i Norge.

Lang levetid

Levetiden til en væske-til-vann-varmepumpe er rundt 20 år - forutsatt at den blir korrekt installert, og at du som eier den sørger for nødvendig vedlikehold gjennom levetiden.
Varmepumpen senker energiutgiftene dine sammenlignet med energikilder som strøm, fjernvarme eller bioolje. Denne sparingen kan betale ned investeringen – ofte i løpet av 8 til 12 år. Dette varierer ut fra hvor stor boligen er, hvor godt isolert den er og hvor mange som bor der. Etter at varmepumpen er nedbetalt, har du netto økonomisk gevinst hvert år sammenlignet med alternative energikilder - helt til varmepumpen må skiftes.

 

Væske-til-vann-varmepumpe

Fordeler

  • Godt egnet for boliger med stort oppvarmings- og varmtvannsbehov
  • Gir høyere energisparing enn en luftbasert varmepumpe, fordi varmekilden holder relativt jevn temperatur hele året.
  • Leverer varme til vannbårne anlegg, som gir en meget god varmefordeling, jevn temperatur og et godt innemiljø.
  • Dekker store deler av boligens varmtvannsbehov.
  • Kan brukes til kjøling om sommeren hvis boligen har viftekonvektorer.
  • Ingen synlig utedel.
  • Levetiden er lengre enn for andre varmepumpetyper.
  • Driftssikker.
  • Avgir ingen eller lite lyd, verken inne eller ute.
  • Ingen lokale utslipp slik bioenergi gir.
  • Lave drifts- og vedlikeholdskostnader.
  • Du kan få støtte fra Enovas tilskuddsordning, Enovatilskuddet.

Ulemper

  • Høy investeringskostnad

Plassering

Væske-til-vann-varmepumper har én innedel tilknyttet varmtvannsbereder og noen ganger også en akkumuleringstank. Slike varmepumper avgir varme til varmtvann, vannbåren gulvvarme, radiatorer eller viftekonvektorer. De har ingen utedel slik luftbaserte varmepumper har. Hele varmepumpen står inne, og varme fra fjell eller jord pumpes inn til den via kollektorslangene.

Innedel

Innedelen er ofte på størrelse med et høyt kjøleskap og har et design som passer godt inn på bad, teknisk rom eller sammen med varmtvannsbereder.

God prosjektering er viktig for å få et godt anlegg

Varmepumpeteknikk er et spesialfelt som krever høy kompetanse hos den som skal planlegge et varmepumpeanlegg, og den som skal installere det. For at du skal få mest mulig igjen for investeringen din, må du ha riktig type varmepumpe med riktig størrelse for din bolig. Kompetente fagfolk finner den beste løsningen for dine behov.

For bergvarmepumper handler det særlig om å sikre at energibrønnen blir tilstrekkelig dyp til å levere nok varme. Er den for grunn, vil anlegget yte dårligere over tid. For jordvarmepumper kan jorda fryse hvis kollektorsløyfen er for kort, og ytelse og energigevinst synker. Det kan også gi hevninger i bakken, og i verste fall permafrost. Kollektoren til sjøvannsvarmepumper må legges slik at den ikke kommer i konflikt med ankringsplasser.

Velg en seriøs installatør

Installatører må kjenne produktet godt for å kunne utføre korrekt installasjon og service. Alle varmepumper skal kobles til en jordet kurs med jordfeilbryter. Seriøse varmepumpeleverandører samarbeider med elektroinstallatører og får installert jordet uttak der dette ikke finnes. De som installerer varmepumper for vannbåren varme, må ha god kompetanse både på varmepumpen og på det vannbårne varmeanlegget. Varmepumpeforeningen holder kurs for de som jobber med varmepumper for vannbåren varme, og har en egen ordning for å godkjenne seriøse forhandlere med nødvendig kompetanse.

Sørg for å måle energibruken i anlegget

For å vite hvor mye energi varmepumpeanlegget ditt sparer, må du måle både hvor mye elektrisitet det bruker, og hvor mye varme det avgir. Hvis du gjør det, er det mye enklere for deg å sjekke om anlegget fungerer optimalt og sparer like mye energi som forventet. Noen varmepumper har innebygget måleutstyr, andre har det ikke. Da kan du sørge for å installere måleutstyr. Enova gir ekstra støtte til varmepumpesystemer med energimåling gjennom Enovatilskuddet.

Velg en varmepumpe med riktig lydnivå

Væske-til-vann-varmepumper som bergvarme- og jordvarmepumper gir lite eller ingen lyd. Informasjon om lydnivåer i desibel (dB) finner du på energimerket til varmepumpen og i den tekniske dokumentasjonen for produktet. Om du er opptatt av å unngå støy, bør du velge en modell med lavest mulig lydnivå. En forskjell på 3 dB vil av de fleste oppfattes som merkbar, mens en endring på 5–6 dB vil være tydelig.

Tilnærmet gratis kjøling

Har du bergvarmepumpe med energibrønn, kan du få tilnærmet gratis kjøling. Om sommeren når det er behov for kjøling, er temperaturen i brønnen i seg selv lav nok til å kjøle bygningen. Dette kalles frikjøling. Da trenger vi som regel viftekonvektorer som kan fordele kjøling på en komfortabel måte. En slik konvektor er i prinsippet en radiator med vifte som effektivt sprer varm eller kald luft ut i rommet. Hvis du ønsker kjøling med luft-til-vann- eller væske-til-vann-varmepumper, må du sørge for at dette planlegges før varmepumpen installeres.

Varmepumper får ofte energimerke A+ eller A+++

Anlegg som brukes til å varme opp rom i bygninger skal energimerkes – det gjelder gass- eller oljefyrte kjeler, elektrokjeler og varmepumper. Også anlegg som leverer varme både til rom og varmtvann skal energimerkes. Hensikten er å fremme energieffektive produkter. Et varmepumpesystem kan ofte oppnå energiklasse A+ til A+++, mens en elektrokjel som bruker elektrisitet direkte vil oppnå energiklasse D.

Sjekk hva du kan spare med en væske-til-vann-varmepumpe

Riktig dimensjonering, installasjon og bruk av hele varmepumpe-anlegget avgjør hvor mye energi det kan spare. Totalprisen på et anlegg med væske-til-vann-varmepumpe varierer mye for ulike løsninger. Når du ber om tilbud, bør du sørge for at det inkluderer rørarbeid, boring av energibrønn eller nedgraving av kollektorsløyfer når det er aktuelt, installasjon og innkjøring av anlegget. Hvis boligen ikke har en egnet jordet kurs, kommer kostnader for elektrisk installasjon i tillegg.

Totalt energibehov 
[kWh/år]

Andel til varme og
varmt vann (75 %)
[kWh/år]

Energibesparelse*
[kWh/år]

20 000

15 000

8 900

25 000

18 750

11 100

30 000

22 500

13 300

35 000

26 250

15 500

40 000

30 000

17 800

45 000

33 750

20 000

50 000

37 500

22 200

* Varmepumpen dekker 85 % av årsbehovet for varme og varmtvann. Det benyttes en gjennomsnittlig årsvarmefaktor (SCOP) for varmepumpen på 3,3. 
Kilde: Enova.no

Sist oppdatert 07-02-2023.