Bergvarme og bergvarmepumpe
Avsluttende arbeid med kollektorslange, borehullet tettes rundt slangen. Foto: Ragnhild Marie Bakkevig

Bergvarme som energikilde

Bergvarme er en stabil energikilde som passer veldig godt til en varmepumpe. Med bergvarme kan du dekke det meste av energien du trenger i boligen din.

Bergvarme er varme fra sola lagret under bakken. Dypere enn 10 meter ned i grunnen er temperaturen jevn nesten hele året. Denne gratis, fornybare varmen kan vi utnytte i en varmepumpe ved å bore et hull dypt ned i bakken. Dette kalles en energibrønn, og varmen hentes ut via væskefylte plastslanger. Energibrønnen er den viktigste forskjellen mellom bergvarme og jordvarme: For å utnytte jordvarme holder det å grave plastslanger 1 til 1,5 m ned i jorda.

Bergvarmen fra energibrønnen høstes via væskefylte plastslanger som senkes ned i borehullet. Denne væsken pumpes opp og inn til varmepumpen hvor den avgir varmen. Denne typen varmepumpe kalles væske-til-vann-varmepumpe eller helt enkelt bergvarmepumpe. Den nedkjølte væsken sendes så ned i bakken igjen for å hente mer energi. Med bergvarmepumpe kan du få tilnærmet gratis kjøling. Om sommeren når det er behov for kjøling, er temperaturen i brønnen i seg selv lav nok til å kjøle bygningen. Dette kalles frikjøling.

1. Hvor dyp må en energibrønn være?

Det avhenger av en rekke faktorer, som hvor mye energi boligen din trenger, hva slags bergarter som finnes i bakken og om det er grunnvannsstrøm der. For de fleste boliger i Norge er energibrønner mellom 80 og 200 m vanlig. Det er bedre å ta i litt ekstra enn å knipe på borekostnadene. Jo dypere energibrønn, desto mer varme kan varmepumpen hente ut. Blir brønnen for grunn, risikerer du at den ikke gir nok varme og at levetiden går ned. 

2. Hvor mye koster det å bore en energibrønn?

Kostnaden for å bore energibrønn varierer blant annet med dybde, lokale grunnforhold og hvor langt det er ned til berg. Meterprisen er høyere for korte brønner, siden det koster like mye å sette opp selve boreriggen. En grei tommelfingerregel er å regne ca 350 kr per meter energibrønn.

3. Hvor mye koster et bergvarmeanlegg?

Prisen på et bergvarmeanlegg avhenger av mange faktorer. Selve bergvarmepumpen koster fra 120000 og oppover, ifølge Enova. I tillegg må du betale for installasjon og for å bore energibrønn. Totale kostnader for et bergvarmeanlegg ender ofte på mellom 200 000 kr og 300 000 kr.


Bergvarmepumpe er som regel på størrelse med et kjøleskap og plasseres gjerne i vaskerom eller teknisk rom.

4. Hvor mye energi - og penger- kan du spare med bergvarme?

Selv om bergvarme koster en god del når du skal installere den, kan du også spare mye energi. Temperaturen i berget er jevn over hele året, og bergvarmepumpen fungerer derfor like godt når det er kaldt ute. Du kan spare 60 til 80 prosent av energibehovet til oppvarming og varmt tappevann i boligen din. Da må bergvarme-anlegget ditt være riktig utformet og installert – bruk installatører som har kompetansen på plass.

Energien du sparer, betaler ned investeringen – ofte i løpet av 8 til 12 år, og i noen tilfeller raskere. Det avhenger av hvor stor boligen din er, hvor godt isolert den er og hvor mange som bor der. Etter det vil du gå i pluss helt til varmepumpen må byttes ut, og da slipper du å bore ny energibrønn.

5. Hvor lenge varer energibrønnen (bergvarmen)?

Det er vanlig å regne med at energibrønner varer fra hundre til flere hundre år. Bergvarmen som trekkes ut fra energibrønnen, blir erstattet av varme som strømmer inn til energibrønnen fra berget rundt brønnen. (Først og fremst om sommeren). Forutsetningen er at bergvarmeanlegget er riktig dimensjonert.

Hvis energibrønnen er for kort, vil varmepumpen hente ut for mye varme til at berget rundt klarer å fylle på med nok ny varme i løpet av sommeren. Da kan du ikke regne med at energibrønnen varer i hundre år. Bruker du energibrønnen til frikjøling om sommeren, er det gunstig for energibrønnen siden den «lades» med varme fra boligen.

 

Sist oppdatert 17.08.2021.