Nyttige begreper

Når du vurderer å kjøpe eller bytte varmepumpe, er noen begreper ekstra viktige for valgene du skal ta.

Fire begreper du veldig raskt støter på når du leter etter informasjon om varmepumper, er effekfaktor, teoretisk årsvarmefaktor (SCOP), avgitt varmeeffekt og lydnivå. (Andre begreper finner du lengre ned på siden).

Effektfaktor (COP)

Ytelsen til varmepumper beskrives ofte med effektfaktor: Hvor mye mer varmeeffekt du får ut av varmepumpen enn hva den bruker av strøm. Dette kalles også COP-faktor (coefficient of performance) eller varmefaktor. COP-faktorer er øyeblikksverdier, og de avhenger av temperaturen på varmekilden og hvilken temperatur varmepumpen skal levere til varmesystemet (til inneluft, til varmt tappevann, romvarme eller kombinasjoner):

  • COP øker jo lavere temperatur varmepumpen kan levere, og
  • COP øker jo høyere temperatur varmekilden har  


Teoretisk årsvarmefaktor (SCOP)

Skal du kjøpe varmepumpe, er årsvarmefaktoren mye mer interessant enn effektfaktoren. Årsvarmefaktoren avgjør hvor mye energi du sparer med et varmepumpeanlegg; den uttrykker hvor mye varmeenergi anlegget leverer i forhold til hvor mye elektrisk energi det bruker i løpet av et år. Du finner teoretisk årsvarmefaktor (SCOP) på varmepumpens energimerke. SCOP er beregnet ut fra fabrikkdata. Den angir hvor stor energigevinst du i beste fall kan forvente -  i et perfekt utformet anlegg som fungerer bra. Faktisk årsvarmefaktor kalles SPF (seasonal performance factor). I praksis er det vanskelig å oppnå like høy årsvarmefaktor som de teoretiske. Når du sjekker SCOP, bør du være nøye med å bruke den verdien som gjelder for klimasonen der du bor.

Merk deg at dobbelt så høy årsvarmefaktor ikke betyr dobbelt så høy energigevinst. For eksempel gir årsvarmefaktor på 3 i beste fall 67 % energisparing, mens årsvarmefaktor på 6 kan spare inntil 83 % energi. I begge tilfeller forutsetter det at anlegget er optimalt utformet og fungerer bra.

Årsvarmefaktor og energisparing:

 

Årsvarmefaktor og energisparing

Avgitt varmeeffekt

Avgitt varmeeffekt forteller hvor mye varme luft-til-luft-varmepumpen leverer ved en bestemt ute-temperatur (med 20 °C inne som standard). Dette er viktig når du skal finne ut hvor kraftig varmepumpe du trenger til boligen din. Det er også interessant hvis du er opptatt av å få mest mulig ut av varmepumpen på kalde dager.

Lyd

Som alle andre maskiner avgir også varmepumper noe lyd. For luft-til-luft-varmepumper vil både innedelen og utedelen avgi noe lyd. Du finner informasjon om lydnivået i desibel (dB) på energimerket til varmepumpen og i den tekniske dokumentasjonen for produktet. De fleste av oss vil oppfatte en forskjell på 3 dB som merkbar, mens en endring på 5–6 dB vil være tydelig. Lydnivået varierer i løpet av året. Jo kaldere det er, jo mer må varmepumpen jobbe - og da øker lydnivået tilsvarende. Derfor bør du vurdere lydnivået når varmepumpen går for fullt.

Begreper om effekt og energi

Når du skal velge varmepumpe, er det viktig å skille mellom effekt og energi. Effekt forteller hvor raskt energi overføres, og oppgis i kilowatt for varmepumper. Jo høyere effekt, jo raskere kan varmepumpen varme opp en bygning. Det er som med biler - jo høyere effekt på motoren (flere hestekrefter), jo raskere kan bilen akselerere. Mens drivstoff-tanken eller batteriene inneholder en viss mengde energi.  
 
Effektbehovet til oppvarming av en bolig er den varmeeffekten vi må tilføre på de kaldeste dagene for å få ønsket innetemperatur.

  • Hvis en varmepumpe dekker hele oppvarmingsbehovet, har den 100 % effektdekning. Men da går varmepumpen for fullt bare noen få dager i løpet av året. Derfor er det ikke lønnsomt å velge en så kraftig varmepumpe. Ekstrabehovet på kalde dager kan i stedet dekkes med vedfyring eller elektrisk varme. De fleste luft-til-vann- og væske-til-vann-varmepumper har et innebygget el-element som ekstra varmekilde.
  • Varmepumpens energidekning forteller hvor stor del av boligens energibehov til oppvarming varmepumpen kan levere i løpet av året. Selv om varmepumpen ikke dekker behovet på de aller kaldeste dagene, utgjør dette en liten andel av totalt årlig energibehov. Jo høyere energidekning, jo mer kan du spare med en varmepumpe fordi du får «rabatt» - du får mer varme ut enn den strømmen varmepumpen bruker.

Energidekning for luft-til-luft-varmepumper:

For en luft-til-luft-varmepumpe med én innedel, avhenger energidekningen av hvor innedelen plasseres. Med åpen planløsning kan du dekke en større andel av behovet for romoppvarming. I praksis trenger du ekstra varme, særlig på de aller kaldeste dagene.

Energidekning for varmepumper i vannbårne anlegg:

For luft-til-vann- og væske-til-vann-varmepumper kan du i prinsippet velge en varmepumpe som er stor nok til å dekke hele energibehovet i boligen din, både for oppvarming og varmt tappevann.  Men det er sjelden lønnsomt. Du trenger en større varmepumpe – høyere effekt – for å dekke oppvarmingsbehovet også på de aller kaldeste dagene. Spesielt gjelder dette for luft-til-vann-varmepumper, som yter dårligst på de kaldeste dagene når varmebehovet i boligen er størst.
 
I de aller fleste tilfeller er det bedre å la varmepumpen dekke ca. 90 % av energibehovet ditt i løpet av året. På de kaldeste dagene bruker du en annen varmekilde i tillegg. De fleste luft -til- vann- og væske- til- vann-varmepumper har et innebygget el-element som ekstra varmekilde.

Arbeidsmedium (Kuldemedium)

Alle varmepumper bruker et arbeidsmedium i selve varmepumpeprosessen. Arbeidsmediet kalles også kuldemedium. Det er en væske som sirkulerer i et lukket rørsystem i varmepumpen. Arbeidsmediet veksler mellom å være gass og væske, og i overgangene kan det ta opp varme (når det fordamper til gass) eller avgi varme (når det kondenserer til væske). For ulike arbeidsmedier skjer disse overgangene ved ulike temperaturer.

Vanlige arbeidsmedier i varmepumper som brukes i boliger kalles R410A,  og R134a og R32. Hvis de slipper ut i atmosfæren, bidrar de til global oppvarming. 1 kg utslipp av R410A tilsvarer et CO2-utslipp på 21,73 tonn. Derfor krever myndighetene at de som skal håndtere slike arbeidsmedier har F-gass-sertifikat.
 
En rekke produsenter av varmepumper til boliger har nå tatt i bruk R32 som kun har en tredjedel av miljøpåvirkningen sammenlignet med R410A. På grunn av dette blir også avgiften på gassen litt lavere.

Klimasoner

Energimerket for varmepumper har tre ulike klimasoner:

  • kald klimasone tilsvarer Helsinki, (årsmiddeltemperatur 5, 3 °C)
  • middels/temperert tilsvarer Strasbourg (årsmiddeltemperatur 10,0 °C)
  • varm tilsvarer Athen

Det er bare obligatorisk å oppgi energiklasse for middels klima. Du kan sjekke gjennomsnittstemperatur for hjemstedet ditt det siste året på Yr.no - velg Været som var i menyen til venstre. Alternativt kan du sjekke en liste hos Forbrukerrådet med årsmiddeltemperatur for 900 norske steder. (Årsmiddeltemperatur er årlig gjennomsnitt av årets døgnmiddeltemperaturer, som er gjennomsnittstemperatur i løpet av et døgn).

Lavtemperert varmeanlegg (for vannbårne varmeanlegg)

Jo høyere areal på det som avgir varme (radiator eller gulv) til et rom, jo lavere kan temperaturen være for å levere nok varme til å få ønsket innetemperatur. Et vanlig eksempel på lavtempererte anlegg er gulvvarme, med temperatur mellom 35 og 45 °C på vannet som sendes ut til rommene. (Dette kalles også turtemperatur). Tradisjonelle radiatoranlegg tilknyttet fjernvarme eller oljekjel har turtemperatur på opptil 80 °C. For lavtempererte radiatoranlegg er temperaturen ut ca 55 °C. Slike radiatorer har store overflater som avgir varme.

Temperaturløft (for vannbårne varmeanlegg)

Varmepumper som forsyne vannbårne varmeanlegg gir bedre uttelling jo lavere temperatur de skal levere ut i anlegget. En veldig viktig faktor er det som kalles temperaturløft: Hvor mye varmepumpen må heve temperaturen fra energikilden (luft, vann, jord og berg) for å levere varmtvann med riktig temperatur. Jo lavere temperaturløft, jo høyere effektfaktor (COP) får vi. For hver grad temperaturløftet synker, øker effektfaktoren med 2 til 3 %. Temperaturløft kalles også for delta T.

Sist oppdatert 16.10.2017.