Bergvarme- og jordvarmepumpe
For å utnytte bergvarme trenger du en energibrønn. Foto: Rototec AS

Bergvarme- og jordvarmepumpe

Både bergvarme og jordvarme er solenergi lagret i bakken. Bergvarme hentes via en energibrønn, mens jordvarme hentes via plastslanger gravd ned i jorda.

Varmen fra slike varmepumper avgis til varmt tappevann, vannbåren gulvvarme, radiatorer eller viftekonvektorer. Disse varmepumpene kalles også væske-til-vann-varmepumper. Energikildene i bakken holder mye jevnere temperatur året rundt enn uteluft, som er energikilden til luftbaserte varmepumper. Dypere enn 10 meter ned i fjellgrunnen er temperaturen jevn nesten hele året. I kystområdene i sør holder fjellet ca. 7 grader og på Finnmarksvidda holder fjellet ca. 2 grader hele året.

Energibrønn med væskefylte slanger

Bergvarme- og jordvarmepumper henter lagret solenergi opp fra bakken; enten fjell, jord eller myr. For å utnytte bergvarme borer vi hull i bakken; energibrønner. Der plasserer vi plastslanger fylt med frostvæske – kollektorer – som henter ut varme. Energibrønnene for boliger er normalt mellom 80 og 200 m dype med diameter på 11 til 14 cm. Det bør ikke være mer enn 20 m ned til fast fjell.

250 – 600 m² uteareal til jordvarme

Jordvarme høster vi også via slike væskefylte kollektorer, men her ved å grave dem ned i jord eller myr på 1 – 1,5 m dybde. Høy fuktighet er gunstig, og derfor er myrjord den beste varmekilden. For å utnytte jordvarme til en bolig trenger du mellom 250 – 600 m² uteareal til mellom 200 og 400 m kollektorsløyfer.  

Kollektoren forsyner varmepumpen med varme

Både for bergvarme- og jordvarmepumpe er kollektoren en lukket sløyfe hvor frostvæske pumpes rundt. Frostvæsken avgir varme fra energibrønnen eller jorda til varmepumpen, og fortsetter tilbake ned i brønnen eller bakken for å hente mer varme. Varmepumpen hever temperaturen på varmen fra energibrønn eller jorda opp til temperaturen den skal levere inne i boligen. Selve varmepumpen er lik for bergvarme og jordvarme – forskjellen er hvor den får energien fra.

Stort potensial for å spare energi

Ved å installere bergvarmepumpe kan du spare 60 til 80 prosent av boligens energiforbruk til oppvarming og varmt tappevann, sammenlignet med andre energikilder som strøm, fjernvarme, bioenergi eller fossil olje.

Med en jordvarmepumpe kan du spare 60 til 75 prosent av boligens energiforbruk til oppvarming og varmt tappevann, sammenlignet med andre aktuelle energikilder. Bergvarmepumper er den vanligste typen væske-til-vann-varmepumpe i Norge. Bergvarme kalles også geovarme eller geoenergi.

Holder lenge

Bergvarmepumper og jordvarmepumper er væske-til-vann-varmepumper med levetid på om lag 20 år. Det forutsetter
•    at de blir korrekt planlagt og installert, og
•    at du som eier sørger for nødvendig vedlikehold gjennom hele levetiden.
Energibrønner holder mye lenger; vi regner normalt med at de varer fra hundre til flere hundre år.

Fordeler med bergvarme- og jordvarmepumper

•    Godt egnet for boliger med stort oppvarmings- og varmtvannsbehov
•    Gir høyere energisparing enn en luftbasert varmepumpe, fordi varmekilden har omtrent samme temperatur hele året
•    Dekker store deler av boligens varmebehov, både romvarme og varmt tappevann
•    Kan brukes til kjøling om sommeren hvis boligen har viftekonvektorer
•    Ingen synlig utedel
•    Lengre levetid enn andre varmepumpetyper
•    Driftssikker
•    Avgir ingen eller lite lyd, verken inne eller ute.
•    Ingen lokale utslipp som anlegg kjørt på fossile brensler (olje, gass eller kull) eller bioenergi gir
•    Lave drifts- og vedlikeholdskostnader.
•    Du kan få støtte fra Enovas tilskuddsordning, Enovatilskuddet.

Ulemper med bergvarme- og jordvarmepumper

•    Høy investeringskostnad. For boliger med lavt energibehov kan tradisjonelle bergvarmepumper med dype brønner bli for kostbare.
•    Ytelsen til et anlegg med bergvarmepumpe avhenger av grunnforholdene på eiendommen.

Les mer om praktiske tips for bergvarme- og jordvarmepumper under væske-til-vann-varmepumper

Sist oppdatert 12.10.2018.